1) Skrevet over en periode på 1 600 år. 2) Skrevet gjennom 60 generasjoner. 3) Skrevet av mer enn førti forfattere fra alle samfunnsklasser, blant annet: konger, bønder, filosofer, fiskere, diktere, statsmenn, lærde osv. 4) Skrevet på forskjellige steder: på en øy, på en ås, midt i krig osv. 5) Skrevet i ulike tidsperioder: i krig og i fred. 6) Skrevet under ulike sinnstilstander: i glede, lidelse, bitterhet, fryd osv. 7) Skrevet på tre kontinenter: Asia, Afrika og Europa. 8) Skrevet på tre språk: hebraisk, arameisk og gresk. 9) Består av 66 bøker; «Bibelen» betyr «bibliotek». 10) Enhver del av Bibelen kan kun forklares på en adekvat måte i sammenheng med hele Bibelen. 11) Bibelen var den første boken som ble oversatt og trykt. 12) Bibelen har blitt oversatt, oversatt på nytt og parafrasert mer enn noen annen eksisterende bok. 13) Bibelen har blitt oversatt til 1 280 språk, og i dag til enda flere. 14) Faktisk er Bibelen fortsatt unik, enestående når det gjelder oversettelser. 15) Som ingen annen bok har Bibelen tålt ondsinnede angrep fra sine fiender; mange har forsøkt å brenne den, forby den eller sette den utenfor loven, helt siden keisertiden i Romatil i dag i landene som var under kommunistisk styre. 16) Verdens lengste telegram var den reviderte utgaven av Det nye testamente, sendt fra New York til Chicago. 17) De vantro har tilbakevist og angrepet denne boken, og likevel står den i dag like solid som en klippe. 18) Bare fra 1804 til 1966 er det utgitt tusenvis av utgaver, bøker og bibler – flere enn av noen annen bok. I dag er den verdens mest leste bok. 19) Voltaire sa at denne boken ville være utdødd i 1950; i dag står det en bygning tilhørende Det forente bibelselskapet på stedet der han kom med denne uttalelsen. 20) Bibelen var den første boken som ble sendt ut i verdensrommet på mikrofilm. Astronautene leste 1. Mosebok 1:1: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden...»
Kapitler, vers og ord i hver bok
Bibelen = 3 586 483 bokstaver – 773 663 ord – 31 737 vers – 1 189 kapitler – 66 bøker
| DET GAMLE TESTAMENTET | DET NYE TESTAMENTET | ||||||
| BOK | KAPITLER | VERS | ORD | BOK | KAPITLER | VERS | ORD |
| Første Mosebok | 50 | 1 533 | 38 267 | Matteus | 28 | 1 071 | 23 684 |
| 2. Mosebok | 40 | 1 213 | 32 692 | Markus | 16 | 678 | 15 171 |
| Tredje Mosebok | 27 | 859 | 24 546 | Lukas | 24 | 1 151 | 25 944 |
| 4. Mosebok | 36 | 1 288 | 32 902 | Johannes | 21 | 878 | 19 099 |
| Femte Mosebok | 34 | 959 | 28 461 | Apostlenes gjerninger | 28 | 1 007 | 24 250 |
| Josva | 24 | 685 | 18 858 | Romerne | 16 | 433 | 9 447 |
| Dommerne | 21 | 618 | 18 976 | 1. Korinterbrev | 16 | 437 | 9 489 |
| Rut | 4 | 85 | 2 578 | 2. Korinterbrev | 13 | 257 | 6 092 |
| 1. Samuelsbok | 31 | 810 | 25 061 | Galaterbrevet | 6 | 149 | 3 098 |
| 2. Samuel | 24 | 695 | 20 612 | Efeserne | 6 | 155 | 3 039 |
| 1. Kongebok | 22 | 816 | 24 524 | Filipperne | 4 | 104 | 2 002 |
| 2. Kongebok | 25 | 719 | 23 532 | Kolosserbrevet | 4 | 95 | 1 998 |
| 1. Krønikebok | 29 | 942 | 20 369 | 1. Tessalonikerbrev | 5 | 89 | 1 857 |
| 2. Krønikebok | 36 | 822 | 26 074 | 2. Tessalonikerbrev | 3 | 47 | 1 042 |
| Esra | 10 | 280 | 7 441 | 1. Timoteusbrev | 6 | 113 | 2 269 |
| Nehemja | 13 | 406 | 10 483 | 2. Timoteusbrev | 4 | 83 | 1 703 |
| Ester | 10 | 167 | 5 637 | Titus | 3 | 46 | 921 |
| Job | 42 | 1 070 | 10 102 | Filemon | 1 | 25 | 445 |
| Salmer | 150 | 2 461 | 43 743 | Hebreerbrevet | 13 | 303 | 6 913 |
| Ordspråkene | 31 | 915 | 15 043 | Jakobsbrevet | 5 | 108 | 2 309 |
| Predikeren | 12 | 222 | 5 584 | 1. Petersbrev | 5 | 105 | 2 482 |
| Høysangen | 8 | 117 | 2 661 | 2. Petersbrev | 3 | 61 | 1 559 |
| Jesaja | 66 | 1 292 | 37 044 | 1. Johannes | 5 | 105 | 2 523 |
| Jeremia | 52 | 1 364 | 42 659 | 2. Johannesbrev | 1 | 13 | 303 |
| Klagesangene | 5 | 154 | 3 415 | 3. Johannesbrev | 1 | 14 | 299 |
| Esekiel | 48 | 1 273 | 39 407 | Judas | 1 | 25 | 613 |
| Daniel | 12 | 357 | 11 606 | Åpenbaringen | 22 | 404 | 12 000 |
| Hosea | 14 | 197 | 5 175 |
| 260 | 7 956 | 180 551 |
| Joel | 3 | 73 | 2 034 |
|
|
|
|
| Amós | 9 | 146 | 4 217 |
|
|
|
|
| Obadja | 1 | 21 | 670 |
|
|
|
|
| Jonas | 4 | 48 | 1 321 |
|
|
|
|
| Mika | 7 | 105 | 3 153 |
|
|
|
|
| Nahum | 3 | 47 | 1 285 |
|
|
|
|
| Habakuk | 3 | 56 | 1 476 |
|
|
|
|
| Sofonias | 3 | 53 | 1 617 |
|
|
|
|
| Hageo | 2 | 38 | 1 131 |
|
|
|
|
| Zakarias | 14 | 211 | 6 444 |
|
|
|
|
| Malaki | 4 | 55 | 1 782 |
|
|
|
|
|
| 929 | 23 172 | 602 582 |
|
|
|
|
SAMMENFATNING AV HELE BIBELEN
| FØR EXILET (Før eksilet fra Judea til Babylon) | EKSIL (Under eksilet fra Judea til Babylon) | ETTER EKSILET (Etter eksilet fra Judea til Babylon) | DET NYE TESTAMENTET |
| TORAH | PROFETISKE BØKER | HISTORISKE BØKER | EVANGELIER |
| (Moses’ lov, Mosebøkene) Første Mosebok, Andre Mosebok, Tredje Mosebok, Fjerde Mosebok, Femte Mosebok |
| 1. og 2. Krønikebok (Skrevet)Esra, Nehemia, Ester | Matteus, Markus, Lukas, Johannes |
| HISTORISKE BØKER | PROFETISKE BØKER | HISTORISK BOK | |
| Josva, Dommerne, Rut, 1. og 2. Samuel, 1. og 2. Kongebok, 1. og 2. Krønikebok | Hageo Sakarja Malaki | Apostlenes gjerninger | |
| PROFETISKE BØKER | PAULUS' BREV | ||
| Addias (Til Juda) Joel (Til Juda) Jonas (Til Israel) Amos (Til Israel) Hosea (Til Israel Jesaja (Til Juda)Jeremia (Til Juda) Mika (Til Juda) Nahum (Til Juda) Sakarja (Til Juda) Habakuk (Til Juda) | Romerne 1. Korinterbrev 2. Korinterbrev Galaterbrevet Efeserbrevet Filipperbrevet Kolosserbrevet 1. og 2. Tessalonikerbrev 1. og 2. Timoteusbrev Titusbrevet Filemonbrevet | ||
| POESI OG VISDOM | ALLMENNE BREV | ||
| Job Salmene Ordspråkene Predikeren Høysangen | Hebreerbrevet Jakob 1 og 2 Peter 1, 2 og 3 Johannes Judas | ||
| PROFETIER | |||
| Åpenbaringen |
En vurdering av verdien av Guds ord
- HVA ER BIBELEN?
Bibelen er delt inn i to hoveddeler: Det gamle testamente, som består av 39 bøker, og Det nye testamente, som består av 27. Det gamle testamente, som alltid har vært Israels nasjonale hellige skrifter, var delt inn i tre deler: Loven eller Toraen, Profetene eller Nebi´im, Skriftene eller Kethubim.
Det gamle testamente ble skrevet på to semittiske språk: hebraisk og arameisk – det aller meste på hebraisk. Etter den babylonske fangenskapen ble store deler av Det gamle testamente oversatt til arameisk; disse verkene er kjent som targumene. Mellom årene og 100 f.Kr. ble det oversatt til gresk koiné(allmenn). Denne oversettelsen kalles Septuaginta eller De sytti oversettelsen (LXX). Den består av de samme bøkene som det hebraiske Gamle Testamentet, men rekkefølgen og inndelingen av bøkene ble endret til den formen de fremstår i i dag i Det gamle testamente. I motsetning til Det gamle testamente ble Det nye testamente ikke skrevet på hebraisk, men på koiné-gresk, siden dette var språket som ble snakket i nesten hele Middelhavsområdet på Jesu Kristi tid. Imidlertid var det vanlige språket blant Israels folk arameisk. Det er derfor at Jesus og disiplene hans vanligvis snakket arameisk og gresk, og at det i Det nye testamente forekommer en og annen setning på arameisk.
- HVORDAN BLE BIBELEN SKREVET OG OVERSATT?
- AUTOGRAFERNE
- KOPIENES TROFASTIGHET
Med tiden ble skriftrullen erstattet av kodeksen. Kodeksen ble laget av brettede ark, kalt «manos», som ble sydd sammen i form av en bok. Kopiene av Det gamle testamente ble transkribert etter svært strenge retningslinjer. Mennene som kopierte manuskriptene ble kalt skriftlærde. Hvis det ble funnet en eneste feil, ble hele kopien ødelagt. Dette er grunnen til at Det gamle testamentets tekstnøyaktighet er så enestående. Dette er bekreftet av det store antallet kopier, Septuaginta og Dødehavsrullene.
Det er funnet over 5 000 kopier på gammelgresk av hele Det nye testamente eller deler av det. Selv om det finnes små variasjoner i de kopierte manuskriptene, påvirker ingen av dem læremessige spørsmål.
- KANONEN
Den samme allmektige Herre som inspirerte visse menn til å skrive Guds ord, ledet andre til å erkjenne at nettopp disse bøkene skulle utgjøre den kanoniske samlingen av Skriftene. Kanon er den samlingen av bøker som er anerkjent som inspirert av Gud. Denne samlingen omfatter Det gamle og Det nye testamente. Det gammeltestamentlige kanon med 39 bøker var allment akseptert på Jesu Kristi tid. Jesus selv, som er ett med Faderen, bekreftet alltid Det gamle testamente og motsatte seg det aldri. Åpenbaringen, den siste boken i Det nye testamente som ble skrevet, ble fullført før slutten av det første århundret etter Kristus. I 367 e.Kr. samlet biskop Athanasius den første kjente listen over de nåværende 27 bøkene i Det nye testamente.
- OVERSETTELSER
De hebraiske, aramiske og greske utgavene av Bibelens 66 bøker danner grunnlaget for oversettelsene til verdens ulike språk. Oversetteren studerer disse utgavene og fastslår betydningen av de opprinnelige ordene. Deretter, med utgangspunkt i ordenes sammenheng, avgjør han eller hun hvordan man best kan gjengi betydningen trofast på språket som oversettelsen gjøres til. Dette kalles primæroversettelse.
En sekundær oversettelse oppstår når man tar utgangspunkt i en primær oversettelse (for eksempel Vulgata, som er en latinsk oversettelse av de opprinnelige bibeltekstene) og oversetter den til et tredje språk (f.eks. spansk). En sekundær oversettelse tar altså ikke utgangspunkt i originalspråket, men i et annet språk som originalen allerede er oversatt til.
- HVORDAN VET VI AT BIBELEN ER DET DEN HEVDER Å VÆRE: GUDENS ORD?
Bibelstudier
- Hvorfor studere Bibelen?
- Hvis vi bare ser på det ut fra det faktum at vi er kristne og at det forventes at vi skal gjøre det, er ikke dette nok. Det er mange kristne som studerer den uten å være enige om konklusjonene, selv om de studerer den samme boken.
-
Det må finnes en tyngre grunn, noe som fører oss til enhet i tankegangen. La oss vurdere denne ideen: Å studere Bibelen fordi den er Guds ord. Den er hans tanker, hva han tenker, hans vilje, og nettopp fordi den er hans ord, gir det all tyngde og tilstrekkelig grunn til å studere den.
- Hvordan studere Bibelen?
- Siden Bibelen er Guds ord, med opprinnelse i Gud selv, må den studeres uten fordommer, forutbestemte ideer, personlige meninger, ferdige konklusjoner osv.
- Den må studeres slik Gud gir den frem, med de forfatterne Han bruker, de mottakerne Han valgte og de ulike uttrykksmåtene Han benytter. Kort sagt må man ta den slik den opprinnelig er, uten forstyrrelser.
- Induktivt: Konklusjonene trekkes ut fra studiet, og man går ikke inn i studiet med ferdige konklusjoner. Dette er den rette holdningen til å studere Bibelen, fordi den er Guds ord og ikke vårt eget
- Når skal man studere Bibelen?
- Vi kan aldri si at vi kjenner Bibelen, selv om vi har studert den i lang tid; den stammer fra et uendelig, ubegrenset sinn. Vi må alltid studere den, slik at den påvirker hvordan vi tenker og hvordan vi forholder oss til Gud. Dette målet krever kontinuerlig studium, for å tilpasse vår tenkning til Guds egen.
- Hvem skal man studere Bibelen sammen med?
- Med dens forfatter, slik Gud selv ønsker at den skal studeres. Den Hellige Ånd, som er Gud selv, er Bibelens forfatter, og hans virke i Kirken i dag er å åpenbare sannheten, gi overbevisning om synd, opplyse vår forståelse og åpenbare Gud for oss.
- Derfor blir derfor et forhold til Gud en forutsetning for å studere Bibelen. Ellers vil Bibelen bare være en bok for oss, uten liv.
- Hvor skal man studere Bibelen?
- Et bestemt sted for studier, men samtidig hvor som helst når jeg ikke er på mitt vanlige studiested. Å studere Bibelen er en åndelig kamp; djevelen vil søke å finne måter å lede oss bort fra Bibelen og studiet av den på; han vil bruke alt for å hindre oss.
- Derfor er det lurt å utnytte ledige stunder, ha med seg en liten Bibel, ha en på mobiltelefonen, og i de ventetidene vi alltid har, lese, studere, ta notater, meditere, tenke, forestille seg ting osv.
- Da vil vi studere kontinuerlig, og det vil også være et fellesskap med Gud – vi vil være i samklang med Gud selv.
- Gjør det til en vane, noe naturlig, som blir en del av oss.
- Hva skal vi studere i Bibelen?
- Vi må fokusere på de faktiske hendelsene som fant sted for å forstå hvorfor boken ble skrevet og komme frem til den eneste tolkningen.
- Det er Bibelen selv som er autoriteten; vi underkaster oss den, og den vil fortelle oss hva budskapet er. Det er ikke det vi selv synes, eller hva noen sier, men det Bibelen sier; og den sier det gjennom selve hendelsene:
- Forfatterens situasjon: Hvem er han, og hvorfor skriver han?
- Mottakerne: Hvem er de, og hvordan forsto de forfatterens budskap?
- Formål: Hva var det som skjedde, hvorfor ble boken skrevet?
Bibelkommentarer
1. Hva er nytten av dem? 2. Når er det riktig å bruke dem? 3. Hvilke forskjellige synspunkter er det som skiller de ulike bibelkommentarene fra hverandre? 4. Hva kjennetegner en god bibelkommentar? 5. Hva bør man ta hensyn til når man bruker en bibelkommentar? 6. Vi glemmer noe viktig Definisjon: En kommentar er en vurdering muntlig eller skriftlig om noe som blir analysert. En kommentar innebærer ikke at man feller en verdivurdering. Det finnes et stort antall bibelkommentarer, og noen av dem forsvarer en kirkesamfunns syn på ulike bibelske temaer. Noen av dem står i motsetning til andre synspunkter, på grunn av den trosretningen forfatteren tilhører og hans tolkningsmetode. Den farlige tendensen i dag er at man legger større vekt på bibelkommentaren enn det Bibelen faktisk sier. En bibelkommentar skal være et hjelpemiddel for å forstå Bibelens opprinnelige budskap. Men problemet er at enkelte kommentarer gir en ferdig tolkning, uten bevis og uten å gi leseren tid til selv å finne frem til sannheten. Dette fratar Bibelen all autoritet; og nettopp dette er det ømfintlige punktet ved bibelkommentarer. 1. Hva er nytten av dem? Den viktigste og sunneste grunnen til å bruke en bibelkommentar er å skaffe seg bevis for selv å finne frem til sannheten. Ved å se på den tidsperioden, det opprinnelige språket og skikkene som gjaldt da boken man studerer ble skrevet. Bibelkommentaren må respektere Bibelens autoritet som kilden til våre konklusjoner. Dessuten stammer kommentaren fra Bibelen selv. Dette er gode grunner til å velge en god bibelkommentar og til å bruke den. 2. Når er det riktig tidspunkt å bruke dem? Det beste tidspunktet er etter at vi har brukt tid på å lete etter en tolkning som gir fornuft, den naturlige tolkningen av den aktuelle teksten; etter å ha brukt tid på å prøve å forstå betydningen i sammenhengen med skriften vi studerer; da er det på tide med en god kommentar, som fører oss tilbake til den tiden da boken ble skrevet. Skikkene, forfatterens liv, hva som skjedde, grunnen til at den ble skrevet, målgruppen, originalspråket, historien osv. En god kommentar vil respektere Bibelens autoritet, og vil gi oss et fornuftig og klart bilde, noe naturlig som får oss til å si: «Aha, ja, det er det!», fordi Bibelen sier det, og tolkningen av den er alltid bokstavelig, med hensyn til de språklige bildene som brukes. Kommentaren bør gi oss noe logisk og naturlig som stemmer overens med bokens overordnede budskap. 3. Hvilke forskjellige synspunkter finnes det i bibelkommentarer? Alt skyldes de ulike trosretningene; kommentarer fra to ulike trosretninger vil være i konflikt med hverandre, og en av dem vil være i strid med selve den bibelske sannheten. Motstridende synspunkter: kalvinister mot arminianere, konservative mot liberale osv. Derfor må vi se om kommentaren vi bruker, befinner seg i en av disse ytterpunktene, eller om den er fokusert på å få frem det budskapet som Bibelen selv formidler. Tverrkonfesjonelle kommentarer – noen av disse presenterer de ulike synspunktene uten å støtte noen av dem. 4. Hva er en god bibelkommentar? Det er den som i størst grad forklarer bokens historiske kontekst og hjelper oss med å finne frem til en tekstbasert tolkning av Bibelen på egen hånd. Den gir teksten mening ved å forklare oss kulturen, språket, konteksten, osv. Disse kalles kritiske kommentarer. De fokuserer på Bibelen og lar oss se dens klare tolkning. 5. Hva må man ta hensyn til når man bruker en bibelkommentar? Det vi må ta hensyn til, er om kommentaren er fokusert på Bibelen og fremheversannheten som Bibelen bekrefter. Og den skal hjelpe oss å forstå teksten ved å forklare originalspråket, kulturen, tidsalderen, andre bibelske referanser – kort sagt klare bevis som støtter det Bibelen bokstavelig talt sier. Noen ganger hender det at kommentaren hevder noe, men det fremgår ikke av teksten, og kommentaren oppgir ikke hvor informasjonen stammer fra, men tolker teksten uten noe bevis. Gode kommentarer fremhever alltid selve teksten, gir den mening og forståelse. Dessverre finnes det ingen perfekt kommentar; det beste er å se på flere, og alltid huske at den må gi mening til selve teksten og ikke utenfor den. Dessverre legges det i dag større vekt på kommentaren i bibelstudier. Og vi må huske at kommentarer er: «INFORMASJON FRA ANDRE HÅND»; kommentarene stammer fra Bibelen, og derfor må vi finne det som påstås enten i selve teksten, i konteksten eller i en henvisning til en annen bok i Bibelen. MEN 6. Vi glemmer noe viktig Alt det ovennevnte er sant og vil hjelpe oss i bruken av bibelkommentarer; men det viktigste er å lære direkte fra Bibelens egen forfatter, Den Hellige Ånd; den som er fullt og helt villig til å hjelpe oss med å finne sannheten. Denne tanken høres veldig åndelig og uoppnåelig ut, noe vi verken bruker eller kjenner til. Men her ligger det store problemet: at vi legger større vekt på menneskers meninger enn å stole på Den Hellige Ånd – om hvem Jesus selv sa at «han skal lede oss inn i hele sannheten» (Joh 16:13). Dette er det store problemet med kirken i de siste tider: vi må forstå Bibelen ut fra Guds eget perspektiv, som er dens forfatter. Det som skjer når vi bevisst bruker en god kommentar og observerer teksten vi studerer, er at noe i oss ikke gir oss fred, og vi forstår den ideen som fremmes uten tvil; dette er noen ganger Den Hellige Ånds åpenbaring; som vi med tiden og øvelse vil bli mer mottakelige for å oppfatte. La oss studere Bibelen sammen med dens forfatter.
Hvordan vet vi at Bibelen er Guds ord?
Å tro på Bibelen er i siste instans et spørsmål om informert tro. Man tror på det Guds ord sier om seg selv, eller man tror ikke på det. Man tror på Jesu Kristi vitnesbyrd om Guds ord, eller man tror ikke på det. Det finnes flere bevis som underbygger sannheten i den og fullstendige inspirasjonen av originalmanuskriptene:- For det første finnes det bibliografiske bevis for Bibelens ekthet. Ingen andre gamle skrifter støttes av et så stort antall manuskripter som Bibelen. Bortsett fra 643 kopier av Homers verker, som ble skrevet rundt 850 f.Kr., finnes det av de andre klassiske verkene skrevet mellom 450 og 10 f.f.Kr., finnes det mellom 3 og 20 eksemplarer av hver, mens det finnes rundt 4 000 av Det nye testamente. Ikke bare finnes det et større antall eksemplarer av Bibelen, men kvaliteten på de bibelske manuskriptene overgår også kvaliteten på andre manuskripter.
- Tidens gang er en annen faktor: Dødehavsrullene, som stammer fra perioden mellom 200 f.Kr. og 68 e.Kr., reduserer tidsrommet mellom datoen da bøkene i Det gamle testamente ble skrevet og datoen for de eldste eldste eksemplarene av det. Tidsrommet mellom originalmanuskriptene til Det nye testamente og de eldste eksemplarene av det er på 100 til 400 år, en svært kort periode.
- Det finnes interne bevis på Bibelens ekthet. Den hevder ikke bare å være Guds ord, men også at ikke en jota eller en strek skal forgå fra loven (Det gamle testamente) før alt er oppfylt (Mt 5:17–18). Mange av forfatterne hevdet å være øyenvitner som skrev ned det de så, hørte eller opplevde. Selv om over 40 forskjellige forfattere skrev 66 forskjellige bøker over en periode på nesten to årtusener, finnes det ingen motsetninger i det de skrev. Dessuten blir det som ble skrevet i Det gamle testamente, bekreftet og kanoniserte, blir ofte oppfylt i Det nye testamente. Det finnes altså et indre vitnesbyrd om oppfylte profetier, hvorav noen fortsatt går i oppfyllelse i vår tid.
- Det finnes rikelig med ytre bevis som underbygger Bibelens ufeilbarlighet. Når Bibelen tar for seg historiske eller vitenskapelige spørsmål, gjør den det med presisjon. Det var en tid da man antok at vitenskapen eller historien motsatte seg Bibelen; senere viste det seg imidlertid at man ennå ikke hadde oppdaget alle bevisene i denne sammenhengen. Nyere arkeologiske funn har på ulike måter bekreftet Bibelens historiske troverdighet når det gjelder det den sier om herskere, nasjoner, språk, slag, skikker, geografiske steder, tragedier og andre hendelser. Skrifter utenfor Bibelen bekrefter også det som Det nye testamente lærer om den historiske sannheten om Jesus Kristus og andre personer i Det nye testamente.
Tenk deg hva Lee
Fantasi er å danne seg et mentalt bilde av en hvilken som helst situasjon eller ting, uten noen begrensninger.- Fantasi er en gave fra Gud, og den er knyttet til tro.
- Vi kan forestille oss til og med umulige ting.
- Vi bruker alltid fantasien uten å være klar over det.
- Vi bruker den når vi venter på et svar på noe, når vi har et ønske, når vi setter oss mål, når vi drar et sted, når vi kommer tilbake, når vi husker noe, når vi er i fare, når vi er redde, når vi må skape noe – kort sagt, vi bruker den utallige ganger uten å tenke over det.
- Ordet «sinn» som brukes her, er på gresk: «Dianoia», som betyr: sinn, forstand eller fantasi.
- Vi kan tolke Matteus 22:37 på følgende måte:
- Vi finner også det samme ordet «dianoia» i: Markus 12:30, Lukas 10:27, Efeserne 2:3, Kolosserne 1:21, Hebreerne 8:10, 1. Petersbrev 1:13 og 1. Petersbrev 4:1
- Lag en mental film mens du leser.
- Forestill deg hver enkelt situasjon.
- Forestill deg forfatterens følelser.
- Forestill deg hvordan de første tilhørerne følte seg.
- Forestill deg at det du leser, blir oppfylt.
- Forestill deg at du selv opplever det Bibelen forteller deg.
- Søk etter mer historisk kontekst (tiden da boken ble skrevet), slik at det kan stimulere fantasien din.
- Lær deg å alltid forestille deg det du leser.
- Å forestille deg det vil hjelpe deg å huske Bibelen, og Den Hellige Ånd vil gjøre det lettere for deg å huske det.
- Den Hellige Ånd inspirerte Bibelen; han var til stede i hver eneste hendelse som er fortalt, og han er med deg akkurat nå for å hjelpe deg med å forestille deg ting mer detaljert, og se for deg øyeblikket da hendelsene fant sted.
Bibelens formål
Gud ga sitt ord for å oppnå bestemte formål. Et formål er et mål eller en hensikt. Ifølge Bibelen er noen av disse formålene som følger:- Ordet skaper tro på evangeliet: Apostlenes gjerninger 4:4
- Det renser: Johannes 15:3; Efeserne 5:26
- Hvis du hører og tror, gir det evig liv: Johannes 5:24
- Det er grunnlaget for den evige dommen: Johannes 12:48
- Ureine ånder blir drevet ut ved Ordet: Matteus 8:16; Lukas 4:36
- Mirakuløse tegn følger forkynnelsen av Ordet og overbeviser om evangeliets sannhet: Markus 16:20
- Det gir overbevisning om frelse: 1. Johannes 1:2-6
- Du blir født på ny gjennom Ordet: 1. Petersbrev 1:23; Salme 119:41
- Ordet vitner om evangeliets sannhet: 1. Johannesbrev 5:7
- Du blir helliget gjennom Ordet: 1. Timoteus 4:5
- Det er håp i Hans Ord: Salme 130:5; 119:49, 81
- Det er helbredelse i Hans Ord: Salme 107:20
- Det holder deg borte fra ødeleggerens vei: Salme 17:4
- Det er ånd og liv: Johannes 6:63
- Det bringer glede og fryd: Jeremia 15:16
- Troen styrkes av Ordet: Romerne 10:17
- Det gir trøst: 1. Tessalonikerbrev 4:18; Salme 119:50, 52,
- Det gir åndelig næring: 1. Timoteus 4:6
- Det fører til at bønner blir hørt: Johannes 15:7
- Det er nøkkelen til suksess: Josva 1:8
- Hvis du hører på den og holder den, blir du velsignet: Lukas 11:28
- Den er nyttig for åndelig vekst: 2. Timoteus 3:16-17
- Det bringer velsignelser når det holdes, og forbannelser når det ikke holdes: 5. Mosebok 28
- Det er et våpen i fristelsens stund: Matteus 4
- Det omvender sjelen: Salme 19:7
- Gjør den enkle vis: Salme 19:7
- Opplyser: Salme 19:8
- Den advarer: Salme 19:11
- Å holde Ordet gir stor belønning: Salme 19:11
- Gir adgang til himmelen: Åpenbaringen 22:14
- Gir velsignelsen ved å vandre i rettferdighet: Salme 119:1-3
- Gjør deg klokere enn dine fiender, lærere og de eldste: Salme 119:98-104
- Gir liv: Salme 119:25
- Det styrker: Salme 119:28
- Det er grunnlaget for Guds barmhjertighet mot deg: Salme 119:58
- Den gir glede: Salme 119:92
- Gir enkel forståelse: Salme 119:130, 169; 104
- Bringer frigjøring: Salme 119:170
Dokumenter
| Kronologisk liste over bibelbøkene | Retoriske figurer i Bibelen |
| Kapitler, vers og ord i Bibelen | Lesetid i Bibelen |
| Retoriske figurer i Bibelen |
Kilde: www.indubiblia.org